Famileklatresamling på Tysse
16.-17. juni 2001

Etter klatre samlingen i fjor skulle jeg lage referat, men huff og huff hvor fort tiden går, plutselig var det klart for en ny samling. Nå har jeg fått lov av Svein Idar (redaktøren) å lage et referat slik som jeg har opplevd det. Og det er åpent for andre som har lyst å komme med sin versjon. Helge ringte tidlig i uken og var litt bekymret i forhold til været, dette så ikke lovende ut for samlingen sin del. Værgudene hadde et møte ca midt i uken, og gjorde vedtak på at nå lar vi solen slippe til i noen dager.

Lørdag opprant med strålende vær, her var det bare å pakke sakene i bilen å komme seg av gårde til Tysse. Ca kl 14.00 begynte folk å parkere biler nedi veien, lesset ut, og var kløvhester opp til Oldtidshelleren. Jeg tror det var mest fjordinger, de er jo kjent for å vite hvor bena skal plasseres under tung last. Ikke sant Beate? Jørund kastet seg i det, og vips så var første ruten klar.

Etter hvert tok flere utfordringen på å lede ruter,og så var det bare å velge å vrake hvor man hadde lyst til å klatre. Det var bare helt maks samling, solen skinte og en sval fin vind holdt myggen i sjakk. Denne dagen var det 19 stk. som var der, minstemann på 11/2 likte ikke klatringen noe særlig, men hun storkoste seg med alt mulig annet. Sjeldent kjekt barn som tuslet rundt og sjarmerte oss andre. De andre barna var like greie, når de ikke klatrer så holder de seg selv i aktivitet med ymse ting. Veldig kjekt å ha dem med. Det ble mye klatring, spising og latter. Undertegnede måtte av ulike grunner gå i syvtiden, det var ikke kjekt å gå fra Oldtidshelleren, gode sosiale lag er aldri kjekt å forlate.

Søndagen opprant med samme flotte været. Jeg pakket utstyr, barn og hund i bilen, og vi satte nesen mot Tysse igjen. Da vi kom opp på feltet igjen var de andre i full aktivitet. Spesielt merket det seg ut tre åttendeklassinger, og det var Cathrine, Anne og Hilde. Lørdag var de ukjente med klatring, søndag formiddag klatret og sikret de som om de ikke har holdt på med annet siste året. Glimrende, aner vi tre nye medlemmer til klubben? Faren til ene vil i hvert fall være med, tror nok John fikk seg et "kick" i helgen og vil fortsette, han har absolutt potensiale til å klatre.

Rappeleringsbiten som Svein Idar tok seg av, gav også mersmak. Jeg var litt interessert i hvordan kvelden og natten hadde forløpt siden jeg gikk glipp av det. Om kvelden ble det grilling og samling rundt bålet, og noen jenter som klatret og klatret…. Med andre ord, en koselig kveld.

Over til natten. Helge var helt klar i sin ytring: lavo og mygg hører ikke sammen. Noe Beate sin hovne øyne (underskudd av søvn?) kunne bevitne. Kristoffer svarte ikke, han bare klødde seg. Da jeg spurte Ole om han hadde hatt en god natt, så han lenge på meg, før han lakonisk svarte: det var mer en opplevelse enn søvn. Dette blir nok en natt de husker.

Søndagen kom det enda mer folk, til sammen var det ca 35 stk. som har vært på samlingen, det er bra, med tanke på at det skjer litt andre ting på øyen også. Kjempegøy med de som tar turen for å se på barn og barnebarn, også ender de opp i veggen selv. Stilig